Hva jobber egentlig en elkraftingeniør med?

Markedet for elkraftkompetanse er i vekst, og behovet for ingeniører med systemforståelse og faglig tyngde øker. Samtidig er det mange nyutdannede som lurer på hva det faktisk innebærer å jobbe med elkraft i praksis.

– I Head Energy NorGrid ansetter vi nå flere elkraftingeniører, deriblant nyutdannede. Vi har derfor spurt regionsjef Anders Ballari om hva man kan forvente seg som ny i faget, og hva elkraft egentlig betyr i arbeidshverdagen.

Hva slags roller kan man gå inn i med en utdanning innen elkraft?

– Denne utdanningen gir en lang rekke muligheter. Med en utdanning innen elkraft vil du sannsynligvis begynne å jobbe i kraftbransjen, som kort sagt består av alle selskaper som er nødvendige for at vannet i fjellet skal bli til strøm i strømuttaket hjemme.

Hos min tidligere arbeidsgiver hadde vi tre karriereveier: fag, prosjekt og administrasjon & ledelse. Disse finnes generelt hos de fleste aktører i bransjen, men i ung alder mener jeg at man ikke bør velge én vei for tidlig. Du bør heller prøve ulike roller.

For eksempel kan man jobbe med prosjekt hos en netteier, og deretter prøve seg i en faglig rolle hos en rådgiver eller entreprenør. Kort oppsummert tror jeg at en utdanning innen elkraft gir deg mulighet til å gå inn i et bredt spekter av roller i mange ulike typer virksomheter.

Hvordan ser arbeidshverdagen til en elkraftingeniør ut, spesielt i starten av karrieren?

– Uansett hvor man begynner å arbeide, vil man bli påvirket av de store reinvesteringene og nybyggingene som nå pågår i kraftbransjen. Både alderen på dagens strømnett og økt etterspørsel etter elektrisk kraft gjør at alle som er tilknyttet nettbransjen, jobber med prosjekter knyttet til nye nettanlegg, produksjonsenheter og forbruksenheter.

Arbeidshverdagen til nyutdannede elkraftingeniører vil i stor grad bestå av å lære hvordan dagens strømnett fungerer i praksis, samt å bidra i arbeidsoppgaver som modellering, beregninger og vurderinger i forbindelse med planlegging og bygging av nye anlegg som skal inn i det eksisterende strømnettet.

Læringskurven kan til tider være bratt, men kraftbransjen i Norge har heldigvis mange erfarne elkraftingeniører som står klare til å lære deg opp.

Mange forbinder elkraft med kabler og kraftlinjer. Men det er kanskje ikke kun dette dere jobber med?

– I Head Energy NorGrid (i Norge) og Head Energy DanGrid (i Danmark) jobber vi med både kabler og luftlinjer, men også med en rekke andre oppgaver. DanGrid har gjennomført prosjekter der det er utført systemanalyser for blant annet vindkraftverk og datasentre. I NorGrid har vi ingeniører som følger opp byggingen av transformatorstasjoner som feltingeniører. Vi har også et pågående prosjekt der vi tegner enlinjeskjemaer for en stor netteier i Norge, og i tillegg har vi prosjektert flere kabelanlegg.

Det fine med å være en del av et ingeniør- og konsulenthus som Head Energy, er at vi får jobbe med svært mange og varierte oppgaver i løpet av et år.

Hvilke typer passer som elkraftingeniører?

– Jeg vil ikke si at det finnes én bestemt type som passer som elkraftingeniør. Noen elkraftingeniører fordyper seg i systemanalyser og matematisk modellering av kraftnettet. Dette er en mer abstrakt måte å forholde seg til nettet på, men samtidig helt avgjørende for å planlegge kommende tiltak og forutse hvordan nettet skal driftes i fremtiden.

Andre ser strømnettet som en fysisk konstruksjon som skal bygges. De blir gjerne prosjektledere eller prosjektingeniører som, i tillegg til elkraftfaget, også lærer litt om bygg, anleggsteknikk, geoteknikk og lignende. Her er fokuset å få bygget en kraftlinje eller transformatorstasjon mellom bakker og berg her i Norge.

Resten havner et sted mellom disse ytterpunktene. Det fine med å være elkraftingeniør er at du kan gjøre litt av begge deler. Ofte er det en fordel å jobbe både analytisk og mer praktisk for å forstå helheten i prosjektene.

Dere har nylig ansatt flere nyutdannede. Hvorfor er det viktig for dere å satse på ferske kandidater, og hva må ligge til rette for at de skal lykkes?

– Det er riktig at vi tar imot flere nyutdannede ingeniører i 2026. Head Energy NorGrid og DanGrid har i dag flere dyktige og erfarne rådgivere, men prosjektene kan ikke gjennomføres utelukkende av disse. I prosjekteringsarbeidet finnes det mange oppgaver innen modellering, beregninger og vurderinger som egner seg godt for yngre ingeniører.

For oss er det viktig å ha ressurser som kan utføre disse oppgavene, slik at de mer erfarne ingeniørene kan bruke tiden sin på mer komplekse problemstillinger som krever erfaring. En positiv effekt av denne måten å jobbe på, er at nyutdannede ingeniører i løpet av noen år bygger opp erfaring som gjør dem i stand til å ta ansvar for mer avanserte problemstillinger – og etter hvert lære opp nye, yngre ingeniører i prosjektering.

På denne måten kan vi bygge opp et sterkt fagmiljø innen elkraft i NorGrid i årene som kommer. Det viktigste for å lykkes med dette, er at vi driver et godt markedsarbeid i NorGrid, slik at vi får inn prosjekter som både yngre og erfarne elkraftingeniører kan jobbe med.